Sammendrag
Ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemning, med nedleggelse av alle institusjoner, var avsluttet ved
utgangen av 1996. Vi fulgte alle 109 klienter fra Sør-Trøndelag som bodde i Hallsetheimen sentralinstitusjon gjennom
reformen ved å sammenlikne observasjoner fra 1987 med observasjoner gjort i 1995, etter avvikling av fylkets
institusjoner. Vi fant en økning i fysiske handikap og psykiatriske problemer/atferdsavvik. Omsorgspersonenes kjennskap
til klientenes somatiske lidelser var sviktende for mer enn halvparten (55%). Den medisinske behandling kunne bedres
hos 36% og var for dårlig hos ytterligere 9%. Bruken av allmennlegetjenester og spesialiserte tjenester fra psykolog,
psykiater og neurolog var redusert. Helsevesenet har ikke gjort de nødvendige omstillinger for å kunne yte mennesker
med psykisk utviklingshemning en god nok tjeneste i den nye situasjonen, og funnene viser at tiltak for å bedre dette
er påkrevd.
