Sammendrag
Ved en kirurgisk avdeling brukte man to metoder for å kartlegge tidligere pasienters opplevelse av behandlingen. Den
ene var en spesifikk tilfredshetsundersøkelse, den andre var en undersøkelse av kundetilfredshet. De to
tilnærmingsmåtene ble sammenliknet hos 610 respondenter. Den spesifikke undersøkelsen viste et mer differensiert
responsmønster enn den andre tilnærmingen. Mens de fleste respondentene (88%) angav global tilfredshet, var den målte
tilfredsheten med behandlingsfaktoren “informasjon/veiledning” mye lavere. Betydningen av legenes rolle kom klart til
uttrykk i begge undersøkelser, særlig i kundetilfredshetsundersøkelsen. For at man skal kunne ha nytte av denne
undersøkelsen, er det nødvendig at spørsmålene viser til selvopplevde sider ved behandlingen. Samtidig bruk av begge
metoder vil gi en kartlegging både av de mest sentrale behandlingsaspekter og de mest kritikkverdige sider ved
behandlingen. Dette vil samlet styrke personalets forutsetninger og motivasjon for å evaluere og forbedre de opplevde
begrensningene i behandlingen.
