Fra 1. juli 1998 vil folketrygden bare gi refusjon for spesialistbehandling til pasienter som oppsøker spesialist
med fylkeskommunal avtale. Det er gjort unntak for psykiatere og for spesialister som fra før har refusjonsrett og som
er over 62 år. Stortinget har uttalt at den avtaleløse spesialistpraksis som drives i dag, skal videreføres enten ved
at det inngås nye heltids- eller deltidsdriftsavtaler, eller ved at sykehusansatte spesialister får tilbud om å arbeide
mer innenfor sykehuset. Til dette er det øremerket 150 millioner kroner på statsbudsjettet for tilskudd til nye
fylkeskommunale driftsavtaler, og det er overført mer penger til sykehusene for å øke innsatsen der.
Myndighetene har forutsatt at det praktiske arbeid ved konvertering av avtaleløs spesialistpraksis skal gjennomføres
i nært samarbeid mellom berørte parter. Legeforeningen har på sin side registrert de spesialister som driver privat
praksis både på heltid og deltid og som ønsker avtale om driftstilskudd. Ca. 850 spesialister har meldt sin interesse.
Av disse er ca. 60% i annen hovedstilling, de fleste ved sykehus. Det har også meldt seg en del spesialister som ikke
har refusjonsrett, men som ønsker avtale.
Det innsamlede tallmaterialet er sendt Legeforeningens avdelinger som skal forestå det praktiske arbeidet sammen med
fylkesadministrasjonene. Sentralstyret har vedtatt retningslinjer for arbeidet. I tråd med landsstyrevedtak fra 1996 er
hovedmålet å få avtale for alle spesialister som i dag har refusjonsrett og som ønsker avtale. I tillegg mener
sentralstyret at også spesialistpraksis som har vært etablert uten avtale og refusjonsrett, må inkluderes i fylkenes
planlegging så sant det er faglig grunnlag for det.
Representanter for fylkesavdelingene har vært innkalt til et seminar hvor retningslinjer for det videre arbeid ble
trukket opp. Her ble det også referert hvor langt det praktiske arbeidet hadde kommet i de forskjellige fylkene. Mange
rapporterte om et godt samarbeid med god vilje til å finne løsninger til beste for pasientene. Dessverre var ikke
godviljen like fremtredende i alle fylker.
Ved lønnsoppgjøret i 1996 var et av Legeforeningens krav at det skulle etableres mulighet for deltidsdriftsavtaler
for sykehusansatte leger. Dette kravet fikk ikke gjennomslag i forhandlingene, men det ble nedsatt et partssammensatt
utvalg som skulle se på mulighetene og problemene knyttet til slike løsninger. Dette utvalget har konkretisert
problemstillingene, men ikke trukket konklusjoner. Den forestående konverteringen av avtaleløs spesialistpraksis vil
imidlertid medføre at vi får såkalte kombileger. Det blir altså ikke lenger et spørsmål om hvorvidt dette skal være
mulig, spørsmålet blir hvilket omfang det skal ha.
Sosial- og helsedepartementet har i sitt forberedende arbeid også lagt til grunn at det skal vurderes hvordan
arbeidsoppgavene kan fordeles mest hensiktsmessig mellom sykehuspoliklinikker og privatpraktiserende spesialister.
Undersøkelser både i Norge og i Sverige har vist at privatdrevet spesialistpraksis kommer godt ut sammenliknet med
offentlige poliklinikker. Uten at kvaliteten senkes er privat spesialistpraksis mer kostnadseffektiv. SINTEF arbeider
med en sammenliknende undersøkelse for flere spesialiteter i noen prøvefylker. Hvis våre antakelser er riktige, må vi
kunne regne med at dette får praktiske konsekvenser for fylkenes planlegging av spesialisthelsetjenesten.
En hensikt med å knytte refusjonsrett til avtale er å sikre at offentlige finanser rettes mot prioriterte oppgaver.
Dette er en målsetting som Legeforeningen fullt ut kan slutte seg til, forutsatt at prioriteringskriteriene blir
forsvarlige ut fra medisinske vurderinger. Vårt kriterium er at en pasient som er henvist fra en allmennpraktiker eller
annen spesialist må ha krav på å bli vurdert og eventuelt behandlet innen rimelig tid. Det må være fylkenes plikt å ha
nok kapasitet i spesialisthelsetjenesten som gjør dette mulig.
For bedre å kunne samordne spesialisthelsetjenester i og utenfor sykehus, er det forutsatt at partene skal kunne
komme frem til en ny rammeavtale for privat spesialistpraksis. Forhandlingene om dette er i gang mellom Kommunenes
Sentralforbund og Legeforeningen. Vårt krav i disse forhandlinger er at privat praksis fortsatt må ha preg av
selvstendig virksomhet, men med forpliktelser til å ivareta de pasientgrupper som fylket prioriterer ut fra de
vurderings- og behandlingsgarantier de er pålagt å gi. Det er en forutsetning at den nye rammeavtalen må være klar før
nye driftsavtaler inngås.
Hans Petter Aarseth
president
