Sammendrag
Muskel- og skjelettlidelser øker i antall og omfang, de er ressurskrevende og omdiskuterte. Hvordan blir personer med
slike lidelser møtt, undersøkt og forstått?
Artikkelen er basert på en studie av førstegangsmøter i fysioterapipraksis. Videoopptak og direkte observasjon, samt
intervju er benyttet. Ett møte beskrives og analyseres inngående.
Analysen viser at samtalen har stor plass, og at innhenting av kroppslig og verbal informasjon går over i hverandre
og sammenholdes. Terapeuten legger vekt på forholdet mellom generelle og lokale kroppslige funn, og hun er orientert
mot kroppen som uttrykksfelt. Terapeuten anerkjenner pasienten kroppslig og verbalt, og derigjennom stimuleres
pasientens deltakelse. Det etableres et felles grunnlag for videre samarbeid.
Funnene aktualiserer behovet for videre analyser av faktisk praksis og de underliggende antakelser den er basert på.
Mikrostudier av kliniske møter kan lære oss mer om forholdet mellom diagnostikk og betingelser for pasienters
deltakelse.
