Sammendrag
De fleste vil være enige i at det er rom for kvalitetsheving i våre sykehus. Den siste tids avsløringer av dårlig
behandlingskvalitet og alvorlige mangler ved utstyr o.l. har opprørt alle. Slik har det vært i lange tider, og man har
laget handlingsplaner, skrevet brev og klaget for døve politikerører. Angående kvalitetsutvikling, som det har vært
snakket lenge om, mangler man nå et samlende initiativ overfor det norske helsevesen. Virkemidlene kan være flere, ett
er et sett definerte krav som sykehusene regelmessig må vise at de tilfredsstiller. Et annet er å kreve at sykehusene
må vise hva man har av klinisk relevante resultater. Så kunne man ha revisjonssystemer - man kunne kalle det tilsyn
eller akkreditering eller hva man ville - og bygge på relevante internasjonale og nasjonale erfaringer mht. hva som er
effektive incitamenter for kvalitetsutvikling. Eller skal man her på berget fortsette på en “norsk” vei som åpenbart
ikke fungerer?
