Sammendrag
Det tilpasses og tildeles i overkant av 30000 høreapparater årlig i Norge, med tilhørende utgifter for folketrygden på
omkring 150 millioner. Det store flertall av disse apparatene går til den eldre del av befolkningen, der presbyacusis
(aldersbetinget svinn av sanseceller) dominerer. En relativt utbredt forestilling både blant allmennhet og
helsearbeidere er at høreapparatene brukes lite.
Vi intervjuet 83 eldre over 70 år uanmeldt hjemme fra et halvt til et par år etter tildelingen av apparat for å
finne i hvilken grad det var i bruk og til nytte i dagliglivet. Nær halvparten av pasientene hadde apparatet i øret
idet de åpnet døren, og oppgav at de brukte hjelpemidlet hele dagen. Dette ble også bekreftet ved
komparentopplysninger. Bare 4% var ute av stand til å finne apparatet, og et mindretall på 16% brukte overhodet ikke
hjelpemidlet. Flertallet av brukerne var fornøyd med apparatet, og komparenter sa det var til stor nytte. De eldre
greier godt å plassere apparatet i øret, og de mestrer voluminnstilling og batteriskifte, selv mennesker over 80 år. Vi
finner heldagsbrukerne noenlunde jevnt fordelt over alle grader av hørselstap. Selv der andre enn pasienten hadde
initiert høreapparattilpasningen, var apparatet i utstrakt bruk. Flergangsbrukere anvender apparatet i større
utstrekning enn førstegangsbrukere. Forhåndsopplysninger og hørselsmålinger kan i liten grad forutsi om
høreapparattilpasning blir vellykket. Gjeldende praksis med å la pasienten prøve ut et passende apparat over tid hjemme
og eventuelt levere det tilbake hvis det er til liten nytte, synes fornuftig.
