Sammendrag
Medisinen blir det den blir, for seg selv og for andre, ved den måten den gjennom sin praksis definerer seg selv på;
definerer seg i spenningsfeltet mellom verdier og interesser og mellom standardiserte teknikker og personlig
skreddersying. Jeg kaller den måten medisinen definerer seg på som dens “medisinlighet”. Jeg taler om en klassisk
medisinlighet der verdier og personlig skreddersying spilte en betydelig rolle, og prøver å vise at denne medisinlighet
over noen tid er blitt svekket. I den forbindelse argumenterer jeg for at Den norske lægeforening snarere har bidratt
til enn forsinket denne utviklingen. Til slutt viser jeg hva det kunne innebære om foreningen spilte en rolle som var
mer inspirert av den klassiske medisinlighet enn den nå synes å være. Ja, jeg hevder at hvis medisinen skal forbli en
egentlig profesjon, må Legeforeningen ta denne medisinlighet mer alvorlig.
