Sammendrag
Legemiddelindustrien har på verdensbasis en årlig omsetning på omtrent 300 milliarder US-dollar. Det er usikkert hvor
stor del av omsetningen som brukes på interaksjon med leger, men andelen kan være i størrelsesorden 30-40%.
Interaksjonen omfatter tidsskriftannonser og brevreklame, direkte markedsføring gjennom legemiddelkonsulenter,
organisering og/eller finansiering av legers videre- og etterutdanning, medisinsk forskning samt støtte til andre typer
aktiviteter. Legemiddelindustriens bidrag til medisinsk forskning er i størrelsesorden 300 millioner kroner per år mens
bidraget fra Norges forskningsråd er på ca. 150.
I løpet av en seksukersperiode i 1996 mottok en allmennpraktiserende lege i alt 84 postforsendelser fra
legemiddelindustrien tilsvarende 2,56 kg papir.
Det meste av forskningen på interaksjonen mellom leger og industri er gjort i Nord-Amerika, og generalisering av
funnene til norske forhold er diskutabel. Det finnes spredt dokumentasjon på at legene påvirkes av interaksjonen, men
hvorvidt effektene samlet sett er positive eller negative for pasienter og samfunn er ukjent. I Storbritannia, USA,
Canada, og Australia reguleres interaksjonene mellom leger og legemiddelindustri av etiske regler ensidig fastsatt av
ulike medisinske selskaper, mens de i Norge reguleres av en samarbeidsavtale mellom Den norske lægeforening og
Legemiddelindustriforeningen.
Forfatteren foreslår bl.a. uavhengige etikkregler, meldeplikt om interaksjoner for leger i visse funksjoner og
større offentlig satsing på medisinsk forskning og på produsentuavhengig informasjon.
