Sammendrag
Tre helseundersøkelser i Finnmark i tidsrommet 1987-93 inneholdt likelydende spørsmål om mental helse. I fem
kystkommuner ble en stor del av befolkningen undersøkt. Utviklingen i mental helse over tid i disse kommunene er
undersøkt. Analyser er gjort på gjennomsnittsverdier på gruppenivå for alle undersøkte, og som vekstkurveanalyse på
individnivå for de 2486 individer som er undersøkt på mer enn ett tidspunkt.
Andelen av befolkningen som brukte sovemedisin eller nervemedisin sank i perioden. Andelen som oppgav at de over
lengre tid var deprimert, plaget av søvnløshet, var misfornøyd med tilværelsen eller hadde problemer med mestring, sank
også. Endringene gjaldt for begge kjønn, og var til stede også etter justering for alder og utdanningslengde.
Rapportert ensomhet var uendret.
Også når dataene ble analysert på individnivå hos de individer som var undersøkt mer enn én gang, var det en bedring
i mental helse over tid, selv etter justering for en rekke bakgrunnsvariabler.
Resultatene drøftes i lys av den fiskerikrise som preget Kyst-Finnmark i disse årene.
