Sammendrag
Adenosin består av en ribosedel og en purinring, og binder seg til spesifikke reseptorer på cellemembranen. Reseptorene
er koblet til G-proteiner og videre til en rekke ulike intracellulære effektorsystemer. Adenosin er en kardilatator som
produseres når det er et misforhold mellom energitilførselen til et organ og organets energikrav, og det dannes da via
nedbryting av adenosintrifosfat. Derved kobles organets metabolisme og lokal blodtilførsel (metabolsk karregulering). I
tillegg til kardilatasjon har adenosin en rekke elektrofysiologiske, kardioprotektive, metabolske og
antiinflammatoriske egenskaper. Adenosin blir raskt nedbrutt i blod og interstitiell væske. Den korte halveringstiden
begrenser klinisk bruk av adenosin. Imidlertid er det flere ulike måter å øke interstitiell konsentrasjon av adenosin
på. I dag brukes adenosin og adenosinpotenserende substanser for å terminere supraventrikulære takykardier, for å
indusere koronar iskemi hos pasienter som ikke kan belastes, og for å redusere iskemi/reperfusjonsskade i hjertet.
Koffein og andre metylxantiner er adenosinreseptorantagonister. Dette forklarer mange av de farmakologiske effektene av
disse stoffene.
