Sentralstyret har avviklet sitt årlige arbeidsmøte med etterfølgende samling av alle lederne for fylkesavdelingene
og yrkesforeningene. I disse møtene trekkes retningslinjene for det fremtidige arbeidet opp. Det er fire områder som i
særlig grad krever vår oppmerksomhet:
- Spesialistutdanning, stillingsstruktur og legefordeling
- Det kommende lønnsoppgjøret
- Fastlegeordningen
Det nye nasjonale rådet for spesialistutdanning er ennå ikke oppnevnt. Vi har brakt i erfaring at regjeringen mener
det nye rådet skal være rådgivende overfor Sosial- og helsedepartementet i alle spørsmål om gjennomføring av og
kvaliteten i spesialistutdanningen. I forbindelse med dette arbeidet har både Kommunenes Sentralforbund og Oslo kommune
sagt opp både legefordelingsavtalen og stillingsstrukturavtalen. Den sistnevnte parten har gitt klart uttrykk for at de
ønsker et helt fritt legemarked, Kommunenes Sentralforbund ønsker derimot statlig styring uten medvirkning fra
Legeforeningen. Legeforeningen står fast ved sitt standpunkt om at ordninger som begrenser den enkelte leges
rettigheter ved ansettelser og mulighet for fritt å velge arbeidssted, forutsetter Legeforeningens innflytelse gjennom
et avtaleverk. Det er imidlertid helt klart at både stillingsstrukturavtalen og legefordelingsavtalen inntil videre
skal etterleves av alle parter.
Akademikernes formelle plass i det kommende lønnsoppgjøret er ennå ikke avklart. På statssiden avventes i skrivende
stund arbeidsrettens avgjørelse. På kommunesektoren vil Akademikernes medlemsorganisasjoner komme til bordet uavhengig
av hva Akademikernes Fellesorganisasjon måtte mene om dette. Legeforeningen utarbeider nå de krav som skal fremmes
gjennom Akademikerne i begge sektorer. Det synes som om alle parter er forberedt på et vanskelig oppgjør med hard kamp
om rammens størrelse og oppgjørets innretning. Etter- og videreutdanningsreformen kan lett komme til å forkludre
oppgjøret ytterligere, spesielt i offentlig sektor. At noen i denne situasjonen ser seg tjent med å skape ytterligere
problemer i et forsøk på å holde Akademikerne unna forhandlingsbordet, er mer enn underlig.
Særavtalene inngås direkte mellom Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonene og betinger vanligvis at det også
inngås en hovedtariffavtale. Alle yrkesforeningene er kommet med sine innspill, og lønnsutvalget vil noe senere gi sine
råd til sentralstyret om hvilke krav som skal fremmes og hvordan særavtalene skal håndteres.
Konvertering av avtaleløs spesialistpraksis følger stort sett den oppsatte kjøreplanen. Alle fylker unntatt Oslo har
nå sendt inn sine planer til Utvalg for legestillinger og stillingsstruktur (ULS), som har uttalerett før departementet
treffer sine avgjørelser. Som ventet varierer fylkenes innstilling fra det meget positive til det ikke
tilfredsstillende. Et nødvendig ledd i konverteringsprosessen har vært å få en ny rammeavtale for privat
spesialistpraksis med avtale. Denne avtalen er nå på plass og skal danne grunnlaget for de individuelle avtalene som
skal inngås. Mange som har sett avtalen mener at den er lite tilfredsstillende sett fra legenes synspunkt.
Legeforeningen vil utarbeide en veiledning til avtalen, og fylkenes avdelingstillitsvalgte for Privatpraktiserende
Spesialisters Landsforening vil bli innkalt til kurs. Vi vil på det sterkeste fraråde enkeltmedlemmer som eventuelt får
et tilbud å inngå driftsavtale uten først å kontakte sin tillitsvalgte.
Fastlegeprosjektet utvikles nå av en stor arbeidsgruppe i Sosial- og helsedepartementet i nært samarbeid med
Legeforeningen og Kommunenes Sentralforbund. Som et ledd i arbeidet er det nedsatt seks partssammensatte arbeidsgrupper
som skal belyse hvert sitt hovedtema: Offentlig legearbeid, listeføring, turnuslegeordningen, legevakt/øyeblikkelig
hjelp, utkant- og småkommuneproblematikk og fastlegeordning for den samiske befolkningen. Samtidig foregår det et
arbeid for å klargjøre hvordan lover, forskrifter og avtaler skal brukes for å organisere en eventuell fastlegeordning.
I alt er mer enn 20 av våre tillitsvalgte sterkt involvert i dette arbeidet som koordineres av sentralstyret. Først når
disse deloppgavene er fullført kan arbeidet med å gi reformen innhold begynne for alvor.
Hans Petter Aarseth
president
