Påsken nærmer seg, og vi skal minne om faren ved bruk av snøscooter. I Tidsskriftet ble dette omtalt av Hortemo og
medarbeidere (1) fra Finnmark, og Perssen beskrev problemet på Svalbard (2) for ni år siden. Da var det registrert 6588
snøscootere i de 12 kommunene som sokner til Hammerfest sykehus (1). Per 31.12. 1997 var tallet økt til nærmere 50000
snøscootere i hele Norge (Statistisk sentralbyrå, personlig meddelelse), de fleste i våre nordligste fylker. Relativt
sett er det flest i Finnmark fylke, delvis på grunn av bruk av snøscooter i reindriften, og på Svalbard, hvor det nå er
1200-1400 snøscootere. Disse brukes av privatpersoner og firmaer. Også i mange av våre andre fylker øker bruken, f.eks.
i alpinanleggene, bl.a. for å komme kjapt til toppen av skiheisene for kontroll ved uhell med heisen.
Scooter er et fellesnavn på terrenggående kjøretøy - både til bruk på vann (med propell), på landjorden (med to små
hjul) og på snø vinterstid som snøscooter. En mer offisiell, men tungvint betegnelse er beltemotorsykkel for
terrengkjøring. Snøscooteren kan ha ett drivbelte under og to parallelle styremeier foran. En slik kan komme opp i en
hastighet på over 50 km/t, og ved råkjøring godt over 90 km/t. En annen modell har to belter under og en
styremeie foran og egner seg best til transport, med slede til bagasje, ved etc. bak.
Godkjent førerkort og vognkort kreves. Aldersgrensen er 16 år, men førerprøve kan avlegges før dette alderstrinn.
Mange steder driver ungdom en til dels rå kjøring. Fra det høye nord meldes om det økende fenomen at barn nesten ikke
kan gå på ski, men er noen kløppere på snøscooter. Kjøring på vei og i utmark er imidlertid forbudt uten spesiell
tillatelse; kjøring skal foregå i oppmerkede løyper og i oversiktlig terreng.
I årene 1986-94 ble det registrert 26 dødsulykker med terrenggående snøkjøretøy (snøscooter, terrenggående
prepareringsmaskin og beltebil (weasel)). Av de sistnevnte er det i Norge registrert 283 per 31.12. 1997.
Fra Centers for Disease Control i Atlanta, USA, kommer regelmessig rimelig gode oversikter over snøscooterulykker. I
delstaten New Hampshire, 24032 km2 og 1111000 innbyggere (1992), økte antall snøscootere fra 21200 i 1982 til 42500 i
1992. 26 dødsulykker medførte 822 tapte leveår før 65 års alder (3).
I delstaten Maine, som er 91652 km2 i utstrekning med 1243300 innbyggere (1996), var det 3-8 dødsulykker
på snøscooter hver vinter, med en markant økning i 1996 til 12 dødsulykker. Antall registrerte snøscootere økte fra
61641 i 1991 til 76477 i 1996 (4). Denne delstatens lovverk krever at alle ulykker med snøscooter meldes. Begge disse
delstatenes økning i antall snøscootere samsvarer godt med den forannevnte økning i Norge.
I våre naboland Sverige og Finland er snøscooterulykker også vanlig. I en undersøkelse fra Lappland (5) kjørte 8% av
223 skadede mer enn 90 km/t i ulykkesøyeblikket. Skade av hode, ansikt og nakke ble påvist hos 15%. Hjelm ble
brukt av 65% og beskyttet mot hodeskader. En annen undersøkelse fra Sverige viser et tilsvarende mønster (6) hos 117
skadede, 75 ble skadet da de falt av snøscooteren og kom under denne.
Skadeprofylaksen må først og fremst være å arbeide for en forsiktigere bruk av snøscooter og forbud mot
snøscooterkjøring etter alkoholinntak. Det må utvises spesiell aktsomhet ved kjøring i mørke, og gode lykter på
snøscooteren er viktig. Alkoholbruk ble også i Maine-undersøkelsene fastslått å være en viktig faktor hos 13% av alle
snøscooterkjørere som var involvert i ulykker (4). Risikoen for å komme ut for en fatal ulykke er fire ganger større
for snøscooterførere enn for bil- og motorsykkelførere når det korrigeres for alder og kjønn (7).
De fysiske og økonomiske kostnader ved snøscooterulykker er høye (8). I et materiale av 42 skadede snøscooterkjørere
var kostnadene 569566 amerikanske dollar (gjennomsnitt 16227 dollar, spredning 1003-51642 dollar). Av de 42 skadede var
38 menn, med gjennomsnittsalder 25 år.
En annen effekt som på sikt kan bidra til alvorlige ulykker, er hånd-arm-vibrasjon fra håndtakene i scooterstyret.
18% i et materiale av snøscooterkjørere hadde anfall av hvite fingrer, og 48% hadde nummenhetsfølelse i hendene
(9).
Konklusjonen på alle undersøkelser om snøscooterulykker blir viktigheten av trafikksikkerhetsarbeid på de store,
hvite vidder, streng kjøreopplæring og strenge krav til sertifikat, fortsatt arbeid med forbedring av selve
snøscooteren og god og løpende informasjon til brukerne på riktig nivå. Lydforurensningen fra snøscooterens snatrende
motor vil sannsynligvis bli mindre med tekniske motorforbedringer. Sterk begrensning av bruken har vært foreslått og
diskutert, men foreløpig ikke gjennomført.
Kaare Solheim
