Sammendrag
I 1944 beskrev Hans Asperger (1906-80), en østerriksk lege, en gruppe barn med svekket sosial interaksjon og
kommunikasjon. Navnet på denne sykdommen er i dag Aspergers syndrom, og den er ført opp som en undergruppe under
gjennomgripende utviklingsforstyrrelser i DSM-IV og ICD-10. Denne artikkelen omhandler følgende aspekter ved Aspergers
syndrom: personlighetstrekk, epidemiologi, etiologi, utredning, differensialdiagnoser, behandling og prognose.
Artikkelen er basert på en litteraturstudie. Aspergers syndrom ansees å forekomme betydelig hyppigere enn “klassisk”
autisme. Syndromet forekommer mye hyppigere hos gutter enn hos jenter. Det kliniske bildet vi ser ved Aspergers syndrom
er sannsynligvis påvirket av mange faktorer, medregnet organiske og genetiske faktorer. Aspergers syndrom hører til
delen av det autistiske spekter med høyest funksjonsnivå. Det er mange likheter mellom Aspergers syndrom og autisme når
det gjelder svekket evne til gjensidig interaksjon, kommunikasjon og omfanget av interesser og aktiviteter. Forskjeller
finnes først og fremst i graden av svekkelse i språk og kognitiv utvikling. Differensialdiagnoser, utredning og
behandling er diskutert. Det er behov for videre forskning. Det er viktig at de diagnostiske kriteriene for Aspergers
syndrom er så enhetlige som mulig, og ikke overlapper med infantil autisme.
