Sammendrag
Spinal- og epiduralanalgesi har fått økende anvendelse for anestesi under operasjoner og for å lindre sterke smerter
under og etter operasjoner og fødsler. Komplikasjoner og neurologiske sekveler kan ha rimelig sikker årsakssammenheng
med ryggbedøvelse når det kan dokumenteres alvorlige hemodynamiske eller respiratoriske komplikasjoner utløst under
spinal- eller epiduralanalgesi, når det kan dokumenteres direkte nålestikksskade, blødning i spinalkanalen hos
antikoagulerte eller hepariniserte pasienter, og når det oppstår intraspinal infeksjon og klare infeksjonstegn i
inngangskanalen for epiduralkateteret. Men det er i en rekke veldokumenterte tilfeller vist at “typiske” komplikasjoner
til spinal- eller epiduralanalgesi kan skyldes selve det kirurgiske inngrep, fødselen, pasientens grunnsykdom eller
patologisk-anatomiske forhold som er helt uavhengige av ryggbedøvelsen. Økt oppmerksomhet omkring slike komplikasjoner
har ført til et delvis ufortjent negativt syn på spinal- og epiduralanalgesi. God opplæring av anestesileger og
sykepleiere i bruk av optimale teknikker og rutiner for anlegging, god overvåking og høy beredskap for å håndtere
problemer vil sikre at alvorlige komplikasjoner og neurologiske sekveler forblir meget sjeldne hendelser etter spinal-
og epiduralanalgesi. Disse gode og meget trygge metodene for bedøvelse og smertelindring er fortsatt førstevalg for
mange pasienter som skal gjennomgå større operasjoner og som har sterke smerter som ellers vil hindre eller forsinke
rask rehabilitering etter store operasjoner.
