Sammendrag
Formålet med denne oversikten er å diskutere terminologien brukt til å beskrive barn som er blitt betegnet som
utagerende, hyperaktive, konsentrasjonssvake og impulsive. Gjennomgang av litteratur fra dette århundret omkring
tilstanden viser at mange navn og begreper er benyttet og senere forkastet. Det ble tidlig fokusert på hjerneskade som
årsak. Grunnlaget for denne forklaring sviktet etter hvert, og konseptet ble i 1960-årene erstattet med de ombyttbare
termer hyperaktive lidelser og minimal hjernedysfunksjon. Dette siste begrepet mistet bare noen få år senere sin
popularitet og ble i USA ersattet med betegnelsen attention deficit disorder og hyperkinetiske forstyrrelser andre
steder. Forskjeller og likheter mellom de diagnostiske systemer og deres betydning for diagnostikk diskuteres.
Diagnostikken bør bygge på tverrfaglig arbeid og normerte vurderingsskalaer.
