Sammendrag
DNA-reparasjon er av fundamental betydning for beskyttelse av arvematerialet mot mutasjoner og samspiller med
mekanismer som regulerer cellesyklus, genekspresjon og programmert celledød. Defekter i DNA-reparasjon, eller prosesser
som er integrert med DNA-reparasjon, gir cellen en hypermutabel fenotype som sekundært kan medføre mutasjoner i
vekstkontrollerende gener. Man kjenner to prinsipielt ulike DNA-reparasjonsmekanismer: Direkte reparasjon av en skadet
base i DNA ved ett enzym uten bruk av informasjon fra den komplementære tråden, og eksisjonsreparasjon, der det DNA som
inneholder skaden fjernes og erstattes med nytt DNA ved DNA-reparasjonssyntese. Eksisjonsmekanismene er komplekse og
omfatter baseeksisjonsreparasjon (BER), nukleotid-eksisjonsreparasjon (NER), mismatch-reparasjon (MMR) og
rekombinasjonsreparasjon. I tillegg har cellen mekanismer for reparasjon av trådbrudd. En rekke DNA-reparasjonsgener er
blitt klonet i de senere år. Nylig er det klarlagt at mutasjoner i gener for mismatch-reparasjon er årsak til hereditær
ikke-polypøs colonkreft, og sannsynligvis ca. 15% av sporadisk opptredende tilfeller av colonkreft. Det er også
holdepunkter for at defekt DNA-reparasjon er en sannsynlig primær årsak ved enkelte andre kreftformer.
