Sammendrag
En pasient innlagt med svær akutt intracerebral blødning ble erklært hjernedød etter typiske symptomer på cerebral
tamponade ved neurologisk undersøkelse og apnétest. Senere samme dag ble diagnosen revidert pga. tilkomne
reflekser.
Respiratorbehandling ble avsluttet etter seks døgn fordi man ikke så mulighet for bedring av pasientens svære
hjerneskade. Samtidig fant man det uetisk å fortsette behandling med tanke på mulighet for organdonasjon på et senere
tidspunkt.
Litteraturgjennomgang viser imidlertid at hjernedøde personer over tid kan ha varierende autonome og spinale
reflekser i en grad som har overrasket mange leger og forsinket diagnostiseringen. Dermed taper man muligheten for
organdonasjon.
Vi mener at vår pasient var hjernedød allerede innleggelsesdagen, og at cerebral angiografi, som ikke ble utført i
dette tilfellet, burde vært gjort. Av hensyn til pårørende, de involverte leger og organmottakerne er det viktig at
diagnosen hjernedød stilles på korrekt tidspunkt. Det må ikke være rom for tvil når diagnosen først er satt.
