Sammendrag
Kreft kan sees på som en genetisk sykdom i den betydning at genetiske endringer (mutasjoner) i kroppsceller kan være
årsak til at en kreftsvulst etableres og utvikles. Mesteparten av vår viten om kreftassosierte gener og deres
genprodukter er tilkommet de siste20 år. Ikke minst har identifiseringav tumorsuppressorgener (TSG) som normale
veksthemmende eller apoptoseinduserende (programmert celledød) gener økt vår forståelse av hvordan mutasjoner
forårsaker/bidrar til kreftutvikling. Det er i dag isolert er rekke ulike tumorsuppressorgener som koder for membran-,
cytosol-, eller kjerneproteiner. Felles for dem er at de som oftest er funksjonelt inaktivert i kreftceller. Mange av
dem er involvert i arvelige kreftsykdommer eller syndromer ved at én mutert genkopi nedarves eller erverves i kimbanen,
hvilket gjør individet disponert for angjeldende sykdom. Flere tumorsuppressorgener, blant annet TP53, RB1 og CDKN2A,
er involvert i cellesyklusmaskineriet. TP53 er det hyppigst muterte tumorsuppressorgenet i humane kreftsvulster (i mer
enn 50% av alle solide svulster). Proteinet, p53, kan indusere transkripsjon (avlesning til mRNA) av et gen med den
følge at cellene stopper i cellesyklus. Skadet DNA kan så repareres eller cellen kan gå inn i apoptose. I tillegg til å
øke vår patogenetiske forståelse har identifiseringen og karakteriseringen av tumorsuppressorgener og deres
genprodukter også åpnet muligheter for nye diagnostiske og prognostiske tester. Endelig er flere av
tumorsuppressorgenene blant de mest lovende mål for genterapi ved kreftsykdom og andre hyperproliferative
sykdommer.
