Sammendrag
Behovet for forebygging og behandling av psykiske lidelser stiller andre krav til spesialister i psykiatri i dag enn
tidligere. Dette skyldes blant annet større krav til tidlig behandling for alle som trenger det, tilgjengelighet til et
desentralisert tilbud over tid, integrering av langtidssyke i lokalmiljø, endrede forventninger til service og
brukerdeltakelse, samt faglig kompetanseoppbygging og samarbeid på kommunenivå. Samtidig er det et fortsatt behov for
en spesialisert sykehustjeneste i psykiatri. En spesialitet i samfunns- og allmenn-psykiatri må legge vekt på
samarbeid, kompetanseheving av medarbeidere, epidemiologi, aktiv behovsutredning og deltakelse i utvikling av tiltak og
intervensjoner i lokalmiljøer både forebyggende og kurativt. En slik spesialisering må legge mer vekt på tjeneste
utenfor sykehus og knyttet til de aktuelle problemområder, og arbeid med de psykologiske og biologiske mekanismer og
årsaksforhold i en samfunnsmessig kontekst. En slik utdanning skisseres.
