Sammendrag
Modne kondrocytter har svært liten evne til å dele seg, og leddbruskskader tilheler svært dårlig. Skader som går inn i
bein, fører til blødning og frigiving av pluripotente mesenkymale stamceller fra spongiøst bein og beinmarg. Disse
cellene har i utgangspunktet potensial til utvikling av ulike typer bindevev inkludert bein og brusk. Tilførsel av
disse cellene kan også skje terapeutisk fra åpninger i det subkondrale beinet i bunnen av brusklesjoner. Da det i disse
tilfellene tilføres ikke-kondrocyttdeterminerte celler, dominerer imidlertid reparasjonsvevet av fiberbrusk.
Fiberbrusken er arrvev og mangler den hyaline bruskens kvaliteter. Transplantasjon av autologe kondrocytter dyrket i
laboratorium ble først gjort på pasienter i Göteborg i 1987. Resultatene synes så langt gode med danning av
hyalinliknende brusk, og metoden har derfor vært under videre utprøvning flere steder i USA og Europa de siste par
årene. Regionsykehuset i Tromsø og Diakonissehjemmets sykehus, Haraldsplass startet et prosjekt med metoden i 1996.
Oppfølging ved seks måneder hos de første 12 pasientene våre viser bedring av symptomer og knefunksjon. Metoden synes
lovende, men ytterligere dokumentasjon er nødvendig.
