Sammendrag
Dødeligheten for dem som rammes av lungekreft har ikke endret seg vesentlig i de senere år. Den enorme
kunnskapsutviklingen innen molekylærbiologi og lungekreft vil få diagnostisk/prognostisk betydning. En rekke gener
involvert i celleproliferasjon, differensiering og apoptose er forandret ved lungekreft, slik som f.eks. p53, k-ras,
rb, myc, her-2/neu, p16 og gener på kromosom 3p. Det er også funnet genetiske forandringer på kromosomarmene 3p, 9p og
17p i forstadier til lungekreft. Både sputumprøver og in situ-lesjoner kan nå undersøkes for genetiske forandringer og
lungespesifikke antigener. Den pågående molekylære karakterisering har videre gitt oss ny detaljkunnskap om arvelige
forhold og lungekreftrisiko. Når mutasjoner er identifisert som sensitive og spesifikke markører, kan de utnyttes til å
identifisere primærtumor før spredning ogi screeningprogrammer for tidligdiagnostikk av lungekreft.
