Sammendrag
Magnettomografi (MT) har fremstått som et av de mest lovende, men kontroversielle områder innen bildediagnostikken av
mammae. Metoden har fått interesse de siste årene på grunn av forbedret MT-teknikk og bruken av gadoliniumbaserte
kontrastmidler. Dynamisk kontrastforsterket MT-diagnostikk, basert på tilbøyeligheten for kontrastopptak ved brystkreft
etter intravenøs tilførsel av gadolinium, har en sensitivitet på mer enn 96% for påvisning av mammakarsinom. MT mammae
synes å være mer nøyaktig enn de øvrige bildediagnostiske metoder for størrelsesevaluering av brystkreft, for påvisning
av multisentrisk sykdom, og for påvisning av lokalt residiv. Flere typer benigne lesjoner viser imidlertid også
kontrastopptak, og metodens spesifisitet har vært relativt dårlig i de fleste studier. Nøyaktig evaluering av morfologi
og kvantitativ analyse av kontrastopptak kan bidra til differensiering mellom benigne og maligne lesjoner, og således
forbedre spesifisiteten. Rollen som MT mammae vil ha i brystdiagnostikken er ennå uklar. Mammografi og ultrasonografi
forblir basisundersøkelsene i bildediagnostikken av mammae.
Magnettomografiundersøkelser er kostbare, og fornuftig bruk av MT-ressurser vil kreve en veloverveid integrering av
denne nye teknologien i de eksisterende strategier for diagnostikk av de forskjellige brystsykdommer.
