Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser.
Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post:
grete.strand@legeforeningen.no kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no
- Da jeg ble kjent med Internett 5-6 år siden, før Internett-revolusjonen, var det få faglige interessante steder å
besøke på nettet. Dette har endret seg dramatisk, forteller Ivar Nordrum, Patologisk-anatomisk avdeling,
Regionsykehuset i Tromsø. For tiden arbeider han en kortere periode ved Rettsmedisinsk institutt, Universitetet i Oslo.
Hans faglige hovedinteresser er obduksjonspatologi, spesielt rettspatologi, og dessuten telepatologi som han har
arbeidet med i snart ti år.
Nordrum benytter Internett jevnlig, men ikke daglig. - I startfasen var det mye surfing og aktiv bruk av
søkemotorer. Nå bruker jeg Internett ganske målrettet og benytter stort sett mine faste bokmerker.
- Hvilken tilgang har du til Internett?
- Her ved Rettsmedisinsk institutt er Internett tilgjengelig fra kontormaskinen. I Tromsø må jeg benytte en
fellesmaskin ved Morfologisk avdeling. Manglende offisiell tilgang til Internett ved mange sykehus, bortsett fra
e-post, er etter min mening et stort og økende problem. Internett er en stadig viktigere informasjons- og
kommunikasjonskanal.
- Hva finner du av relevant stoff innen ditt eget fagområde?
- Blant annet oversikter som ulike patologiindekser. Videre legger mange patologitidsskrifter ut sine
innholdsfortegnelser, en god del har også sammendrag eller til og med hele artikkelen tilgjengelig. Dette gjør det
enklere å følge med i litteraturen. Antall tidsskrifter på nettet har økt dramatisk de siste årene. De fleste “store”
tidsskriftene har egne nettversjoner. Dette bidrar til å øke den medisinsk nytten av nettet. Relativt nytt er at det nå
også kommer medisinsk-faglige tidsskrifter med vitenskaplige artikler som kun nås på Internett. Det er dessuten lett å
holde seg informert om kurs og kongresser som arrangeres av anerkjente patologiinstitusjoner i utlandet. Mange
nettsteder inneholder også kasuistikker med stillbilder av histologiske snitt. Flere patologiavdelinger tilbyr etter
hvert også Internett-basert konsultasjonstjeneste. Et problem er respons- og nedlastingstiden av Internett-sider,
spesielt sider som inneholder mange bilder, så som vevsbilder.
- Gi oss dine favorittsteder på nettet!
- Jeg vil gi fire eksempler på nyttige nettsteder for patologer. To av disse er gode oversikter som oppdateres
jevnlig, og som gir et godt grunnlag for å finne “patologisteder” på Internett. Den ene er den omfattende
“patologi”-indeksen fra Emory University Health Sciences Center Library (http://www.gen.emory.edu/medweb/medweb.pathology.html). Den
andre er metaindeksen Hardin MD fra University of Iowa (http://www.lib.uiowa.edu/hardin/md/path.html), som er en indeks over
indeksene. Dernest velger jeg to nettsteder som kan gi et faglig diagnostisk utbytte. Det er vanskelig å ignorere
samlingen til AFIP (Armed Forces Institute of Pathology i Washington DC) (http://www.afip.org/cmeweb/cme.html). Dernest vil jeg fremheve nettsidene til
Department of Pathology, University of Pittsburg, som har en fin samling av patologi-kasus med makro- og mikrobilder
(http://path.upmc.edu/).
Ellers vil jeg si at skal man besøke steder på nettet som har en kombinasjon av meget bra innhold og en helhetlig
design, skal man ta en titt på sidene til Den norske lægeforening, The American Medical Association og The Lancet
Interactive.
Det er gjerne slik at bra design og faglig kvalitet har en tendens til å henge sammen. Et typisk godt nettsted har
et definert formål, gjerne en enkel og ryddig design samt en logisk oppbygging av sidene. Dessuten er det viktig at de
ansvarlige for nettstedet lett kan identifiseres og kontaktes, og at det fremgår når struktur og innhold ble etablert
og endret.
- Er Internett et nyttig medium for leger?
- Definitivt. Internett er der - som verdens største kiosk eller bibliotek, om du vil. Søker du på “histopathology”
eller “surgical og pathology” får man i dag henholdsvis 18645 og 42566 treff med søkemotoren Alta Vista. Mens et smalt søk som “paraganglioma histopathology” gir 35 treff.
Internett er åpenbart faglig nyttig. Men man bør ha et bevisst forhold til bruken av nettet. Det gjør dessuten livet
enklere på flere måter. Som et lite eksempel kan nevnes at man kan abonnere gratis på innholdsfortegnelsen for hvert
nytt nummer av tidsskriftene New England Journal of Medicine og British Medical Journal, og at man får disse
innholdsfortegnelsene tilsendt som e-post.
- Finnes det noe “Internett-miljø” på din arbeidsplass?
- I liten grad. Blant mine kolleger i landet ser det ut til å være mange som har lite eller ingen erfaring med
Internett, mens få har mye erfaring, påpeker Ivar Nordrum.
- Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen
