Sammendrag
Bruk av solkrem er i dag svært utbredt. De siste årene er det kommet indikasjoner på at noen av de absorberende
solfiltrene i solkremer brytes ned under UV-bestråling, dvs. at de ikke er fotostabile. Hvis dette stemmer, har ikke
solkremene den forventede solbeskyttende effekt.
Det gis en oversikt over hvordan UV-stråling absorberes i huden, kjemiske og fysiske egenskaper ved solbeskyttende
midler og hvordan slike midler kan reagere ved UV-bestråling. Vi har studert solbeskyttende midlers stabilitet in
vitro, både rene solfiltre i ulike løsningsmidler og kommersielt tilgjengelige solkremer. Stabilitetstestene er utført
ved å bestråle prøveblandinger, smurt på utsiden av en kvartskyvette, med et solarierør eller en xenon-solsimulator med
tilpassede optiske filtre og lese av absorbansen i et spektrofotometer før og under bestrålingen. På denne måten kan
man se hvordan absorpsjonsegenskapene til prøveblandingen forandrer seg over tid.
Av rene solfiltre er UV-B-absorbatoren oktylmethoxycinnamat studert særlig inngående, da denne er en bestanddel i
flertallet av solkremene som er på markedet. Andre rene UV-A- og UV-B-filtre samt et utvalg av kommersielle solkremer
er også testet. Betydelig nedbrytning av de fleste filtrene ble registrert etter soldoser som lett oppnås under moderat
soling. Nedbrytningsprodukter av solfiltre kan ha andre fysiske og biologiske egenskaper enn de ubestrålte
stoffene.
Hvorvidt bruk av solkrem forebygger hudkreft, er omdiskutert. Tatt i betraktning at soling kan være et stort
helseproblem og det store forbruket av solkremer, bør leger kunne gi informasjon om de helsemessige følger av soling og
om hensiktsmessig bruk av solbeskyttende kremer.
