Vi står midt oppe i store reformer i helsevesenet med vidtrekkende konsekvenser for våre medlemmer. Særlig aktuelt
nå er arbeidet med en eventuell innføring av en fastlegeordning fra 1. januar 2000 og gjennomføringen av Ot.prp.
nr. 47 (1996-97). Om endringer i lov om folketrygd per 1. juli.
Landsstyremøtet 1997 vedtok at et ekstraordinært møte skulle behandle Legeforeningens forhold til disse reformene
med tanke på de konsekvenser de får for Legeforeningens medlemmer. Når landsstyret samles 10. juni vil sentralstyret
legge frem en statusrapport om fastlegeordningens fremdrift. Sosial- og helsedepartementet har opprettet en
prosjektgruppe som har ansvar for det praktiske arbeidet. Sentralstyret har oppnevnt en bredt sammensatt gruppe som har
ansvar for å samordne Legeforeningens arbeid mot departementet. Som et ledd i prosessen er det opprettet flere
partssammensatte referansegrupper med mandat til å identifisere problemer og finne alternative løsninger. Partene skal
møtes i slutten av juni for å luke ut løsningsforslag som må forkastes.
I sommer skal departementets prosjektgruppe utarbeide en samlet skisse som skal gi grunnlag for arbeid med lover,
forskrifter og forhandlingsbaserte avtaler. Det vil altså fortsatt gå lang tid før Legeforeningen har et konkret
resultat å forholde seg til i denne saken.
I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 23 (1996-97. Om legetjenesten i kommunene og
fastlegeordningen, uttrykte Stortinget bekymring for rekruttering og stabilitet i kommunehelsetjenesten, særlig i
utkantkommunene. Legeforeningen har heller ikke lagt skjul på at mange av våre medlemmer i disse kommunene er bekymret
for hvordan en fastlegeordning kan gjennomføres i deres kommune. Legeforeningen har derfor fremhevet nødvendigheten av
at departementet og Kommunenes Sentralforbund bidrar med klare signaler om at det å være primærlege i utkantkommunene
ikke skal være mindre attraktivt enn tilsvarende arbeid i store, sentrale kommuner. Dessverre er Regjeringens signaler
i revidert nasjonalbudsjett ikke på noen måte tilstrekkelige. Legeforeningen vil derfor prioritere tiltak rettet mot
denne gruppen leger i de pågående tarifforhandlingene.
Fylkenes oppfølging av Ot.prp. nr. 47 (1996-97) og statens nye avtalepolitikk har i hovedsak vært tilfredsstillende,
men med noen til dels meget skjemmende unntak. Av ca. 850 spesialister med refusjonsrett som har søkt om hel- eller
deltids driftsavtale med fylkeskommunen, får foreløpig ca. 660 et tilbud. Et stort flertall av dem som hittil ikke
omfattes er leger i Oslo med deltids spesialistpraksis ved siden av full sykehusstilling. Oslos tilbud er uakseptabelt
for Legeforeningen.
Et par andre fylker har systematisk utelukket leger over 62 år. Legeforeningen kan heller ikke akseptere dette,
fordi vi mener det er i strid med intensjonene i odelstingsproposisjonen og Stortingets behandling av denne. Det er
også et ganske lite antall heltids praktiserende spesialister som ikke har fått tilbud om avtale.
Sentralstyret peker på at denne reformen, dersom Legeforeningens krav blir etterkommet, langt på vei anerkjenner
privat drevet spesialistpraksis som en fullverdig og nødvendig del av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Det
legges også vekt på at vi får en rekke deltids driftsavtaler for sykehusansatte leger. I tiden fremover vil det være en
hovedoppgave for Legeforeningen å vise at privat drevet spesialistpraksis gir et kvalitativt godt og kostnadseffektivt
tilbud til pasientene. Mye av arbeidet som i dag gjøres ved sykehuspoliklinikkene, kan etter vårt syn med fordel
overlates til privat drevet spesialistpraksis, slik at sykehuspoliklinikkene kan konsentrere seg om de oppgavene de
må gjøre.
Sentralstyret peker også på at disse reformene bidrar til at vi får et klart skille mellom offentlig finansierte
helsetjenester (som til dels kan være privat drevet) og privat finansierte tjenestetilbud. Når pasientene etterspør
flere tjenester enn helsevesenet er i stand til å tilby, vil markedet for private og forsikringsfinansierte
helsetjenester øke. Også denne delen av helsetjenesten må i større grad få Legeforeningens oppmerksomhet uten at det
betyr at vi forlater vårt standpunkt om at helsetjenesten i hovedsak skal være offentlig styrt og solidarisk
finansiert.
Også innen det offentlige helsevesenet vil økende krav til kvalitet og effektivitet tvinge frem nye organisasjons-
og finansieringsordninger. Legeforeningen må være en viktig premissleverandør for reformene som vil tvinge seg frem. Vi
tror disse reformene vil gagne både pasientene og legene.
Hans Petter Aarseth
president
