Sammendrag
I retningslinjer for behandling av hyperlipidemi og mild hypertensjon er det brukt absolutt risiko for sykdom over de
neste fem eller ti år som rettesnor for å bedømme hvem som bør få medikamentell behandling. Bruk av absolutt risiko er
mest fornuftig hos middelaldrende individer. Fordi alder i seg selv gir en svær økning i risiko, vil bruk av absolutt
risiko som kriterium for behandling føre til at behandling blir mer aktuelt jo eldre man er. Denne fremgangsmåten er
dyr og står i strid med den vanlige oppfatningen i vårt samfunn om at det er mer verdifullt å forebygge sykdom og død
tidlig enn sent. Bruk av absolutt risiko er også problematisk hos yngre personer. F.eks. har en ung mann med familiær
hyperkolesterolemi en meget lav absolutt risiko for død, men hans relative risiko er mangedoblet. Slike pasienter vil
alltid bli behandlet i dag, fordi konsekvensen av død i denne alderen er enorm. Et annet problem er at absolutt risiko
ikke tar hensyn til at risikoenfor aterosklerose kumuleres over tid. Korttidsstudier av medikamentelle intervensjoner
forteller oss lite om effekten av behandlingen over flere tiår. I fremtiden vil ikke-invasive metoder for å måle
aterosklerose og serummarkører av risiko kunne hjelpe oss til å skreddersy behandlingen bedre og rette den mot
høyrisikopersoner i større grad enn vi gjør i dag.
