Høyt blodtrykk rammer en stor del av befolkningen, og blodtrykkssenkende legemidler kostet i 1997 folketrygden 925
millioner kroner (Lars Granum, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Slik behandling er allment akseptert selv om
indikasjonene for behandling ved mild hypertensjon er omdiskutert (1), noe som gir seg utslag i ulik praksis (2).
Presisjonen ved blodtrykksmåling er fortsatt ikke optimal, og en artikkel i dette nummer av Tidsskriftet minner oss om
at standardmansjett på store overarmer kan gi feilaktig for høyt diastolisk blodtrykk med mer enn 10 mm Hg
(3).
Den såkalte HOT-studien (Hypertension Optimal Treatment), som ble presentert i The Lancet 13. juni 1998, tok
sikte på å beregne det optimale behandlingsmål ved høyt blodtrykk. Forfatterne kom til at den laveste insidens av
større kardiovaskulære hendelser ble oppnådd ved et diastolisk blodtrykk på 82,6 mm Hg, mens den laveste
risiko for kardiovaskulær død ble funnet ved et diastolisk blodtrykk på 86,5 mm Hg (4). Tre dager før studien
ble publisert ble resultatene omtalt i Aftenposten der det heter at “norske leger må behandle pasienter med høyt
blodtrykk mer intensivt enn praksis er i dag” og at “høyt blodtrykk skal behandles ned til et undertrykk på rundt 80
for å få den beste effekten for pasientene” (5).
Lancet-artikkelen formidler egentlig, bevisst eller ubevisst, et dobbelt budskap. I diskusjonen skriver forfatterne
at hovedgevinsten ved blodtrykksbehandling oppnås ved å senke det systoliske trykket til omkring 140 mm Hg og
det diastoliske trykket til omkring 90 mm Hg. “Only a small further benefit is obtained by reducing blood
pressure any further” heter det (4). I konklusjonen vektlegges derimot at det ikke er noen risiko forbundet med å senke
blodtrykket videre til 120/70.
The Lancets egen lederkommentar kritiserer studien for denne holdningen, og understreker at studien ikke har
motbevist J-kurvens eksistens (6). Flere leserbrev til The Lancet har imøtegått HOT-studiens forsøk på å flytte
behandlingsmålet ved blodtrykksbehandling (7), og Aftenpostens fremstilling er også nylig blitt kritisert i
Tidsskriftets korrespondansespalte (8).
Dersom alle personer mellom 50 og 80 år med et diastolisk blodtrykk på 90 mm Hg skal behandles ned til
“rundt 80” ved hjelp av legemidler, vil de økonomiske konsekvenser være formidable, bivirkningene uoversiktlige og
gevinsten tvilsom. Personer med et diastolisk blodtrykk på 85 mm Hg vil spørre seg om også de burde vært
behandlet. Det er neppe folkehelsen som vil tjene mest på en slik behandlingsstrategi. Det er verken medisinsk eller
helseøkonomisk forsvarlig å endre gjeldende behandlingsmål på bakgrunn av HOT-studien - tvetydige artikler og tvilsomme
presseoppslag til tross. Langt viktigere enn å senke behandlingsmålet for høyt blodtrykk er det å sørge for at
hypertonikere gis tilstrekkelig behandling i henhold til gjeldende behandlingsmål - med basis i korrekt
måleteknikk.
Pål Gulbrandsen
Magne Nylenna
