Sammendrag
87 pasienter med femurfraktur i alderen 2-14 år ble etterundersøkt gjennomsnittlig sju år (3-12 år) etter skaden. Tre
behandlingsmetoder ble benyttet: Bryants plasterstrekk og skjelettstrekk med Webers bord eller Brauns skinne.
Gjennomsnittlig beinlengdeforskjell ved etterundersøkelsen var 6,2 mm, og 30 pasienter (34%) hadde anisomeli over 10
mm (27 forlengelse, tre forkorting). Pasienter i alderen 2-3 år ved skaden hadde signifikant mindre beinlengdeforskjell
enn aldersgruppen 4-10 år. Årsaken var at den yngste gruppen, der 16 av 21 pasienter var behandlet med plasterstrekk,
hadde mindre effektiv strekkvirkning og derved større forkorting i frakturen under tilhelingsperioden enn de eldre
barna, som alle hadde hatt skjelettstrekk. Aldersgruppen 11-14 år hadde også mindre beinlengdeforskjell enn gruppen
4-10 år. Dette skyldtes manglende vekstakselerasjon etter frakturen hos de eldste pasientene. Resultatene indikerer at
man bør tilstrebe en initial forkorting i bruddet på cirka 10 mm i alderen 2-10 år, men at dette bør unngås hos de
eldre barna.
Rotasjonsdeformitet, definert som sideforskjell i anteversjonsvinkel på 15° eller mer, ble funnet hos sju pasienter
(8%), men ingen av dem hadde noen plager.
Vi konkluderer med at strekkbehandling gir gode resultater og få komplikasjoner. Beinlengdeforskjell på grunn av
vekststimulering etter frakturen er et viktig problem hos barn under 11 år.
