Sammendrag
Kvalitetssikring og kvalitetsforbedring bør inngå som en integrert del av rutinevirksomheten ved patologilaboratoriene.
De senere års økte krav til effektivitet gjør at det blir mindre ressurser til kvalitetssikringsarbeid. I 1994-95
ettergransket vi 1135 prostatabiopsier som primært var undersøkt i 1974-75. Vi fant bare noen få registreringsfeil, men
83 av 311 karsinomer diagnostisert i 1994-95 var ikke registrert i Kreftregistret i 1974-75. 73 av disse pasientene
hadde ikke fått behandling for sin prostatakreft. 38 av de ikke-behandlede karsinomene var registrert med småalveolær
og/eller atypisk epitelproliferasjon, og 45 var registrert med benign diagnose. De fleste ikke-diagnostiserte
karsinomer var små og høyt differensierte, og bare to (3%) ikke-behandlede pasienter døde av prostatakarsinom i
observasjonstiden, mens 83 (54%) behandlede pasienter døde av prostatakarsinom i samme periode. Andelen av
ikke-diagnostiserte karsinomer er godt innenfor Patologforeningens norm for avvikende diagnose på 5%. Histologisk kan
det være vanskelig å skille atypisk og/eller småalveolær epitelhyperplasi fra mikroinvasivt karsinom. Det er viktig å
være klar over at små, høyt differensierte karsinomer oftest er latente, og man bør være tilbakeholden med å gi kurativ
behandling til pasienter med slike.
