Sammendrag
Bestemmelse av prostataspesifikt antigen i serum (PSA) har i de senere år gjort det lettere å diagnostisere
prostatakreft. Blodprøven brukes imidlertid også i utstrakt grad til å følge opp pasienter med denne sykdommen. Vi
diskuterer nytten av dette på grunnlag av et eget materiale på 308 pasienter, gjennomgått retrospektivt. Det er
betydelig overlapping av PSA-verdier ved ulike sykdomsforløp, og vi finner lite som taler for regelmessig bruk av
PSA-bestemmelse i oppfølging, unntatt i forbindelse med radikalbehandling. Hos ubehandlede eller konservativt
behandlede kan behandlingsavgjørelser stort sett gjøres like godt eller bedre på grunnlag av kliniske forhold. For
denne gruppen kan vektlegging av PSA-målinger overfor pasienten gi bekymring lenge før det blir kliniske
manifestasjoner.
