Tidsskriftet avslutter i dette nummer artikkelserien om kosthold og helse (1-3). Mat som medisin kan innebære både
endring av risiko for og behandling av sykdom. Som på andre områder, er det ingen som med sikkerhet kan angi det
optimale matinntak, verken når det gjelder mengde eller type mat.
Ved oppstått sykdom kan mat være medisin på flere måter. Skjørbuk og struma kan kureres ved å tilføre de stoffer som
kroppen mangler. Maten kan også tilføre kroppen næringsmidler som styrker den generelle motstandskraft. Slike
betraktninger lå bak den sterke vektlegging av kostholdet ved tuberkulosesanatoriene i begynnelsen av dette århundret.
Fjerning av en eller flere kostholdskomponenter vil kunne holde matvareallergier i sjakk.
Når det gjelder livslengde, er det neppe nødvendig å minne om matens betydning for kortsiktig overlevelse. Hvis man
imidlertid har tatt vare på det basale energibehov og unngått matvareallergier og mangelsykdommer, kommer man etter
hvert opp i mer uklare problemstillinger når det gjelder mat som medisin. Den lange levetid blant japanere (4) og
Syvende dags adventister (5) kan trolig i all hovedsak tilskrives et grunnkosthold som ikke inkluderer mye fett og
protein fra dyr. Vår egen erfaring fra den annen verdenskrig viste at kostholdsendringer gav raskt innsettende fall i
dødeligheten av hjerte- og karsykdom (6). En kostholdsstudie i Frankrike viste at en endring til kreternes kosthold
måtte avbrytes fordi den viste større gevinst for infarktpasienter enn dagens behandling med statiner (7). Mange
aktører innen forebyggende medisin mener også å tilskrive den dramatiske nedgang i hjerte- og kardødeligheten siden
midten av 1970-årene (4) de kostholdsendringer som har skjedd i samme tidsperiode.
Til tross for denne kunnskapen om kostholdets betydning for å oppnå et lengre liv, velger de fleste en annen kost.
Den mulige fremtidige økning i antall leveår kommer i konflikt med andre verdier. Å forlenge et allerede potensielt
langt liv blir ikke sett på som en udiskutabelt positiv verdi. Biskop i Nord-Hålogaland Ola Steinholt formulerte dette
slik: “Hva som er riktig og hva som er det gode liv, henger nøye sammen med et verdisyn, et syn på hva et menneske er
og skal være. Ja, det henger sammen med et syn på hva livet er, altså med et livssyn” (8).
Selv om den enkelte setter livskvalitet her og nå høyt, er det få som med overlegg ønsker å avkorte sin livslengde.
Tidligere nevnte befolkningsgrupper med lang forventet levetid er i den heldige situasjon at den enkelte opplever den
livsforlengende kost som smakfull. Selv er jeg vokst opp med et kosthold som trolig vil gi meg et lengre liv samtidig
med at jeg kan spise det jeg liker best. En saftig biff er for meg så lite attraktiv at kun tvingende nødvendige
sosiale grunner kan få meg til å spise den. For andre er det bare kroppen som ev. tar skade mens sinnet kan nå de store
kulinariske nytelsesnivåer.
Dagens høye forbruk av fabrikkfremstilte matvarer gir en viss mulighet for å påvirke helse- og leveutsikter uten å
true den enkeltes livskvalitet. Innføringen av lettmelken i Norge er et eksempel på et slikt vellykket tiltak.
Helmelksforbruket har gått ned, og tidligere helmelkselskere velger nok nå lettmelk også på grunn av smaksopplevelsen.
Matvareprodusentene har kontroll over innholdet av vitaminer, mineraler, salt, fett og proteintype. Små endringer i en
populær matvare, vil kunne resultere i vesentlige konsekvenser for folkehelsen uten at det krever et bevisst valg hos
den enkelte. Norske leger bør støtte initiativer på dette området.
Det er likevel i møtet med den enkelte person eller familie at den største utfordring ligger. Legen har en viktig
rådgiverrolle når et livslangt familiekosthold skal etableres eller endres. Varsomhet og respekt for den enkeltes
livsstil må kombineres med riktig informasjon om hva som vil kunne påvirke vedkommendes leveutsikter og fysiske helse.
Utfordringen blir ikke mindre av at legen opererer i et landskap preget av en nesten uoverkommelig vitenskapelig og
populærvitenskapelig kostholdsinformasjon av meget varierende kvalitet, en dags- og ukepresse som ikke forstår
forskjellen på vesentlige og uvesentlige kostholdsråd og ikke minst mer eller mindre seriøse selvutnevnte
“kostholdseksperter”.
Uttrykket “Spis gulrøtter mens det ennå er sunt” er et symbol på den maktesløsheten mange mennesker føler overfor
informasjonen om mat som medisin. Dette er sørgelig all den tid det finnes solid dokumentasjon på hvilket grunnkosthold
som gir den beste fysiske helse. Om det oppleves som en akseptabel livskvalitet, er en annen sak. Men det ser da
sannelig ut til at folk på Kreta ikke har et så traurig liv!
Vinjar Fønnebø
