Sammendrag
De viktigste risikofaktorene for dyp venetrombose i svangerskapet og i barselperioden er preeklampsi, operativ
forløsning, langvarig sengeleie, adipositas og hemostatiske defekter (antitrombin-, protein C- og protein S-mangel,
aktivert protein C-resistens og fosfolipidantistoffer/lupus antikoagulant). Hyperhomocysteinemi er en generell
risikofaktor for dyp venetrombose. Klinisk diagnostikk av dyp venetrombose er vanskelig. Diagnosen må alltid bekreftes
med objektiv bildediagnostikk. Venografi brukes bare unntaksvis. Positiv D-dimer har høy sensitivitet, men lav
spesifisitet for å påvise akutt trombose. Standardbehandling av dyp venetrombose er heparin intravenøst i 7-10 dager og
deretter subkutant. Etter fødselen gis lavmolekylært heparin eller warfarin i 6-12 uker. Trombose post partum behandles
først med lavmolekylært heparin og så med warfarin per os. Ved høy risiko for trombose gis profylaktisk behandling med
lavmolekylært heparin i svangerskapet og 6-12 uker etter fødselen. Ved trombose i svangerskapet bør det foretas
utredning av hemostatiske risikofaktorer.
