Som kjent var ikke Legeforeningen tilfreds med tilbudet Kommunenes Sentralforbund (KS) ville gi i forbindelse med
forhandlingene om ny særavtale for sykehusleger. Istedet for å gå til konflikt valgte sentralstyret å bringe tvisten
inn for særskilt nemnd. Forberedelsene til behandling i nemnd ble gjort i et godt samarbeid med forhandlingsavdelingen
i KS. Et felles dokument ble utarbeidet hvor det ble identifisert i alt 19 forskjellige tvistepunkter.
Nemnden satt sammen 28. og 29. september. Resultatet foreligger nå. Legeforeningen har fått gjennomslag for sine
synspunkter på en rekke punkter. Til dels har disse økonomisk betydning, men viktige elementer gir også bedre
rammebetingelser generelt.
Den viktigste endringen i den nye særavtalen gjelder overtidsgodtgjøring og godtgjøring for vakansvakter. Begge
parter var i forhandlingene enige om at særavtalen slik den var, var vanskelig å etterleve og gav mye merarbeid for
beregning av overtid. Det var derfor et felles mål å finne frem til en enklere ordning. Legeforeningen ønsket å vri
betalingen mer mot vakansvakter fordi vi ser det som en særlig belastende arbeidsform. Inemnden fikk vi gjennomslag for
vårt syn. Alle vakansvakter vil fra 1. oktober 1998 betales med 200% tillegg fra første time. For tilfeldig overtid,
unntatt utrykninger på passiv vakt, blir det forenkling ved at det gis 100% tillegg fra første time til alle som har
FUA-avtale (frivillig utvidet arbeidstid) til og med 11 timer per uke. For dem med FUA-avtale utover 11 timer per uke
er betalingen 200% som tidligere.
For Norsk overlegeforening var det av vesentlig betydning å få større mulighet for aldersbetinget fritak fra
vaktplikt. Et vesentlig argument fra vår side var at det vil bidra til å rekruttere leger til de vaktbelastede fag hvis
man kan se for seg en fremtid uten vaktplikt. I den nye avtalen vil en lege kunne be seg fritatt fra plikten til
tilstedevakt fra fylte 58 år og fra plikten til hjemmevakt fra fylte 60 år. De har hevdet at de fritaksbestemmelsene vi
hittil har hatt, ikke er blitt benyttet av overlegene i særlig grad. For mange vil det være viktigere å ha muligheten
enn å bruke den.
Legers arbeidsforhold har vært tema gjennom mange år. Flere undersøkelser har vist at spesielt assistentlegene i
stor grad mangler kontorarbeidsplass og har liten tilgang til PC og andre moderne hjelpemidler. Når disse problemer har
vært tatt opp med politiske miljøer, blir vi henvist til forhandlinger med motparten. I forhandlinger blir
problemstillingen avvist fordi den ikke hører hjemme der. Dette er nå bekreftet i nemnden. Det er arbeidsgivers ansvar
å legge forholdene til rette for at arbeidstakerne kan utøve sitt arbeid på en forsvarlig måte. De politiske
myndigheter må nå erkjenne dette ansvar.
Et viktig krav først og fremst fra Yngre legers forening, har vært bedre vernebestemmelser for tilstedevakt ved
sykehus. Særavtalen setter en grense på 16 aktive arbeidstimer i døgnet. Derfor settes tjenesteplanene opp med minimum
åtte timers hvilende vakt. For mange er hviletiden fiktiv, idet tiden til utrykninger legger beslag på mesteparten av
tiden. Vi ønsket derfor en sikkerhet for at legene, der arbeidsbelastningen ikke levnet tid til forsvarlig hvile,
skulle kunne kreve endrede vaktordninger, enten i form av delt vaktdøgn eller døgnvakter med betaling for alle timer
fullt ut. Dessuten ønsket vi en gjennomsnittsberegning av minst åtte timers hvile sammenlagt i løpet av vaktdøgnet. Det
siste er en modell som med hell er blitt gjennomført i Danmark. Kommunenes Sentralforbund hevdet at innføring av et
slikt system ville få uante konsekvenser både økonomisk og bemanningsmessig. Nemnden la dette til grunn og avviste
Legeforeningens krav. Vi må nå legge mer arbeid i å beregne konsekvensene av dette forslaget før vi fremmer det på nytt
ved neste korsvei.
Også overlegene hadde viktige krav i forbindelse med vakt. Det oppleves som urimelig at leger med hjemmevakt ikke
har 35,5 timers arbeidsuke, slik arbeidstakere med arbeidstid mellom kl 2000 og 0600 ellers har. Vårt krav ble også
avvist av nemnden på grunn av de betydelige kostnadene det ville medføre og redusere den ukentlige arbeidstid med to
timer for overleger med hjemmevakt.
Lønnsutvalget har etter forhandlingenes avslutning evaluert forhandlingsprosessen og våre forberedelser. Vi har
konkludert med at det er et betydelig forbedringspotensial som vi må forsøke å utnytte neste gang særavtalene skal
reforhandles i 2000. I enda større grad må vi systematisere bruken av yrkesforeningenes tariffkonferanser og legge
større vekt på å analysere konsekvensene av de forslagene vi ønsker å fremme. Dette vil også kreve økt innsats fra våre
tillitsvalgte.
Årets lønnsoppgjør går ikke inn i historien som et av Legeforeningens beste. Vi har imidlertid gjennom forhandlinger
fått innfridd viktige krav i særavtalen for kommuneleger. Dels gjennom forhandlinger og dels i nemnd har vi fått
innfridd viktige krav for sykehuslegene. Særavtalenes relative betydning for legers lønnsdannelse har økt etter dette
oppgjøret. Vårt langsiktige mål er at totallønnen i større utstrekning skal baseres på normalarbeidstid og i mindre
grad baseres på ekstra innsats. Dette lønnsmålet står fast.
Hans Petter Aarseth
president
