Sammendrag
Korrekt eksponeringskarakterisering er et viktig tema i forbindelse med yrkesepidemiologiske undersøkelser. Angivelser
av eksponering i slike undersøkelser har som regel vært begrenset til om vedkommende har vært ansatt i spesielle
bedrifter eller om det er sannsynlig at personen har vært i kontakt med spesielle agenser. I andre undersøkelser har
man forsøkt å angi eksakte personlige eksponeringsnivåer basert på måledata. Den observerte sammenheng mellom
eksponering og sykdom er sterkt avhengig av korrekt eksponeringskarakterisering. Mange måleresultater er ikke
representative for den samme gjennomsnittlige eksponering. En av grunnene til det er at forskjellige målestrategier har
vært brukt i arbeidslivet, deriblant “verst mulig” prøvetaking. For å optimalisere presisjonen på
eksponeringskarakteriseringen bør yrkeshygienikere med epidemiologisk kompetanse involveres fra planleggingen av
studien.
