Sammendrag
Legemidler er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten, både som et komplement til andre produksjonsfaktorer og som et
substitutt for f.eks. sykehusinnleggelser. De har innvirkning på enkeltindividers helse og livskvalitet og på den
generelle helseprofilen i en befolkning. Staten har imidlertid betydelige utgifter til legemidler, og helsepolitiske
myndigheter er opptatt av å bremse veksten i disse utgiftene. Det er flere tiltak som kan ha en slik effekt - mer
effektiv legemiddelbruk, mer kostnadseffektiv forskrivning, lavere innkjøpspriser og mer effektiv distribusjon.
Distribusjonen av legemidler er kostnadskrevende, med stor påvirkning på legemiddelprisene og dermed stor innvirkning i
vurderingen av hva som ansees som lønnsomme produkter. Forsyningskjedens effektivitet og betydningen av endringer i
distribusjonen av legemidler forklares særlig av tre faktorer. For det første fører økte kapitalkostnader til strengere
effektivitetskrav, for det andre betyr en skjerpet konkurranse økte krav til logistikksystemenes effektivitet og
kvalitet og for det tredje har informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjort det mulig med nye løsninger både ved
utforming og styring av logistikksystemene. I den senere tid er direkte leveranser av legemidler til publikum drøftet
som en alternativ distribusjonsform, bl.a. i utredningen Rammevilkår for omsetning av legemidler, uten at man har nådd
noen enighet. Formålet med denne artikkelen er å drøfte endringer i legemiddelflyten i lys av utviklingen i
legemiddelmarkedet, å skissere alternative modeller for distribusjon og å vise hvilken rolle Posten kan spille i et
fremtidig deregulert legemiddelmarked.
