Sammendrag
Det har vært mulig å finne fem kontrollerte undersøkelser mht. terapeutisk effekt av metylfenidat (Ritalin) ved
oppmerksomhetsdeficit/hyperaktivitetslidelse (AD/HD) hos voksne. Pasientene fikk vekselvis metylfenidat og placebo. I
ett arbeid merket alle pasientene på bivirkningene om de fikk metylfenidat eller placebo. Det er derfor usannsynlig at
noen av undersøkelsene var blinde. To arbeider er av liten interesse pga. at pasientene sannsynligvis ikke led av
AD/HD. Bare i tre undersøkelser kan det antas at pasientene ville ha oppfylt nåværende diagnostiske kriterier for
AD/HD. I én undersøkelse var materialet sterkt selektert: 74% var fra sosialgruppe 1 eller 2, og bare 35% av personer
med ADHD (DSM-III-R) fikk delta. Bare ett arbeid har en akseptabel (men ikke perfekt) metodikk. Materialet bestod av
polikliniske pasienter. I denne undersøkelsen fremkom ingen forskjell mellom metylfenidat og placebo. Pasienter som
hadde hatt nytte av metylfenidat, ble fulgt opp i to arbeider. Av i alt 24 som responderte (i to materialer), var det
bare fire som fortsatte med metylfenidat ved oppfølging etter 3-12 måneder. Av disse fire led to av narkolepsi og én
var stoffmisbruker. Terapeutisk effekt av metylfenidat på AD/HD hos voksne er dermed ikke påvist. De arbeider som
foreligger, taler mer mot enn for en effekt.
