Legeforeningen har gjennomført sitt ordinære landsstyremøte 1998. Fylkesavdelingene i Aust- og Vest-Agder stod som
arrangører for et prikkfritt arrangement.
Landsstyremøtene har skiftet karakter. Tidligere var det sosiale aspektet mer fremtredende, mange hadde med seg
ledsagere og det var tid til sosiale og kulturelle aktiviteter. Nå er dagene fylt med hardt arbeid dirigert av tøffe
møteledere. Jeg tror trygt vi kan si at våre landsstyremøter gjennomføres profesjonelt. Likevel blir det tid til
hyggelig samvær omkring kveldens middag.
Den helsepolitiske debatten var i år konsentrert om de primærmedisinske fagene. Utgangspunktet er den nokså
dramatiske rekrutteringssvikten vi kan se både i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Hva kan Legeforeningen gjøre for å
snu trenden? Som innledere hadde vi invitert fremtredende fagpersoner som ikke har vært sentrale tillitsvalgte i
foreningen. Svein Steinert og Fred Andersen belyste temaet på en glimrende måte. Innleggene ble fulgt av en god debatt
med mange konstruktive innspill. Nå er sentralstyrets oppgave å ta tak i de ideer som ble lansert i samarbeid med
yrkesforeningene Alment praktiserende lægers forening og Offentlige legers landsforening.
Regjeringen la frem sitt høringsutkast om ny fastlegeordning dagen før landsstyremøtet. Naturlig nok satte dette
preg både på den helsepolitiske debatten og på landsstyret for øvrig. Legeforeningen ser det som en viktig oppgave å
bidra til at det blir etablert en ordning som gjør at de unge legene ikke bare ser seg i stand til, men faktisk også
ser seg tjent med, å velge allmennpraksis og fastlegetilslutning.
Forslaget Regjeringen har lagt frem ligger etter Legeforeningens syn, ikke til rette for det. Hovedinnvendingen går
på hvor grensen mellom kommunens styringsrett og legenes medbestemmelsesrett skal trekkes. Når legene i en situasjon
med stort underskudd på primærmedisinere inviteres til å ta et totalansvar for legetjenestene, må legene selv ha stor
innflytelse over hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles. Man kan ikke forvente bedret rekruttering hvis kommunen
kan pålegge den enkelte lege ansvar for 2 160 pasienter i tillegg til pliktig deltakelse i det offentlige legearbeid
med 7,5 time per uke og kommunal legevakt på toppen. Mange leger vil kunne tåle en slik belastning en periode, men den
enkelte lege må ha rett til å sette grenser som legen selv finner forsvarlig ut fra personlige og faglige hensyn.
Den praktiske gjennomføringen av landsstyremøtet hadde en ny utforming i år. Tidligere har den generelle debatten
vært knyttet til årsmeldingen, i år hadde landsstyret ønsket å sette aktuelle saker på dagsordenen. Alle
organisasjonsledd var invitert til å komme med forslag. Dessuten trakk sentralstyret frem saker som vi mente var
aktuelle og burde diskuteres. Fordelene med dette var at sekretariatet kunne forberede nødvendig grunnlagsmateriale, og
at sentralstyret og de andre landsstyredelegatene kunne forberede seg bedre til debatten for å få en bedre struktur på
prosessene.
Den nye ordningen fungerte etter min mening meget godt, ikke minst takket være stringente møteledere og disiplinerte
møtedeltakere. Man får i et slikt møte godt innblikk i bredden i vår forening, både geografisk, faglig, politisk og
ikke minst hva gjelder personlige egenskaper. Likevel er mitt hovedinntrykk at vår forening står samlet om hovedlinjene
i vår fremtidige politikk.
Debatten munnet ut i 27 forslag til vedtak. Det store flertallet av disse ble vedtatt med bred tilslutning. De vil
legge føringer på sentralstyrets arbeid i den neste perioden. Og det er kanskje landsstyremøtets viktigste oppgave?
Hans Petter Aarseth
president
