Sammendrag
Forfatteren har ønsket å undersøke om det er dekning for påstanden om at komponisten Aleksandr Borodin (1833-87) også
var en betydelig vitenskapsmann. Borodin vokste opp i St. Petersburg som uekte sønn av en russisk fyrste. Han viste
tidlig at han hadde uvanlige anlegg både for musikk, naturvitenskap og språk. Borodin studerte medisin i St. Petersburg
fra 1850 til 1855, og forsvarte en doktoravhandling tre år senere. Han mistrivdes som lege og foretrakk i stedet
laboratoriearbeidet som kjemiker. Borodin ble utnevnt til professor i kjemi ved det medisinske akademi i St. Petersburg
31 år gammel. Han deltok på den første internasjonale kjemikongressen i Karlsruhe i 1861, og var en av grunnleggerne av
det russiske selskap for kjemi i 1868. Borodin publiserte i alt 42 artikler, og var personlig venn av Dmitri
Mendelejev, som beskrev det periodiske system. Som universitetslærer grunnla han de første medisinske kurs for kvinner
i Russland i 1872. Forfatteren mener at det er dekning for påstanden om at Borodin var en betydelig vitenskapsmann i
sin tid, men det er gjennom fritidsaktiviteten som komponist og musiker at han er blitt berømt, og blir husket.
