Sammendrag
I de siste par tiår har ny tilnærming og nye metoder kastet nytt lys over organisasjonen av og substratet for
hukommelsen. Hukommelsen er delt opp i en rekke underavdelinger, både med hensyn til det materiale som lagres, og
lokalisasjonen i hjernen. Arbeidshukommelsen, der sensorisk informasjon behandles i 10-20 sekunder, er lokalisert til
midtre, laterale deler av frontallappen. Langtidshukommelsen er delt i to hoveddeler: eksplisitt og implisitt
hukommelse. Materialet i den eksplisitte hukommelse (fakta og episoder) er tilgjengelig for bevisst uthenting, og er
avhengig av en intakt medial temporallapp, særlig hippocampusformasjonen. Implisitt hukommelse omfatter en rekke
funksjoner som motorisk læring, pregning, enkle og emosjonelle betingede reflekser. Substratet synes lokalisert til en
rekke ulike steder i hjernen. Hukommelsen er rekonstruktiv idet vi bare husker kjernepunkter og setter sammen en
plausibel historie rundt disse. Dette åpner for falske, eller illusoriske minner, og for at hukommelsen kan manipuleres
i konkurranse med andre, ikke-opplevde inntrykk. Emosjonelle og smertefulle inntrykk kan glemmes som annet stoff, men
det er strid om slik glemsel skyldes aktiv eller passiv represjon.
