Sammendrag
Et spørreskjema ble sendt til 289 avdelingsoverleger og sjefpsykologer i somatisk og psykiatrisk
spesialisthelsetjeneste for å kartlegge organisering av behandling og forekomst av særskilte kompetansetiltak overfor
pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Vi undersøkte også om Helsetilsynets terapiveileder hadde vært til hjelp i
kompetanseoppbyggingen. 261 behandlere (90%) besvarte henvendelsen. Det var beskjeden støtte for at nevnte
terapiveileder hadde hatt den forventede nytte. Antall henviste pasienter med spiseforstyrrelser er avgjørende for om
særskilte kompetansetiltak er planlagt eller iverksatt. Det var små geografiske variasjoner i forekomst av
kompetansetiltak, slike variasjoner kan derimot knyttes til avdelingstype. Både undervisningstiltak og særskilte
kliniske rutiner rapporteres hyppigst i barne- og ungdomspsykiatrien og sjeldnest ved medisinske avdelinger. Det
hyppigst angitte enkelttiltak for å styrke tilbudet er å øke interesserte medarbeideres kompetanse. Flere anfører at
dette er positivt, men at det også kan hindre utviklingen av individuavhengige kliniske rutiner, f.eks. samarbeid
mellom somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Andre
typer tiltak som nevnes for å bedre tilbudet til pasientgruppen er økt behandlingskapasitet og etableringen av
regionale og lokale kompetansetiltak.
