Sammendrag
Målt i tapte leveår er ulykkesskader et større samfunnsmessig problem enn kreft. I skadeepidemiologisk forskning er det
publisert mange deskriptive studier, men litteraturen er fattig på intervensjonsstudier som beskriver effektive
skadeforebyggende strategier med endepunkt skadeinsidens i avgrensede populasjoner. Slike effektive strategier er
anbefalt av Verdens helseorganisasjon (WHO) innenfor “safe community”-konseptet som en måte å redusere skade- og
ulykkesinsidens på. Konseptet innebærer langsiktige programmer med omfattende koalisjoner, der helsevesenets første- og
annenlinjetjeneste samarbeider med mediene og private og offentlige institusjoner. Lokale skadedata ansees å være
viktig for vedlikehold av programmet. Harstad har dokumentert et effektivt voldsforebyggende program samt signifikante
insidensreduksjoner av brannskader hos barn, fallfrakturer hos eldre og trafikkskader. Harstad er til nå den eneste
“safe community” etter WHOs definisjon i Norge. I tillegg til sparte menneskelige lidelser har man også dokumentert en
besparelse på over 1600 liggedøgn ved kirurgisk avdeling, Harstad sykehus. Dette er ressurser som brukes til å avvikle
helsekøene i Troms. Potensialet er stort for ressursbesparelser nasjonalt dersom man overfører erfaringene fra Harstad
til resten av landet. Imidlertid må sentrale helsemyndigheter være villig til å foreta noen investeringer for å
optimalisere overføringsverdien. Noen ganger må nyvinninger innenfor helse- og samfunnsplanlegging spres sentripetalt i
stedet for sentrifugalt, selv om dette kan falle noen byråkrater tungt for brystet.
