“A medical editor has to be a keeper of the
conscience of a profession; if he tries to live
up to this ideal he will be always getting into trouble”
Hugh Clegg (1900-1983)
Redaktør
British Medical Journal 1947-65
Riksrettssaken mot president Bill Clinton får de mest uventede følger. Den amerikanske legeforeningens avskjedigelse
av George D. Lundberg, redaktør av Journal of the American Medical Association (JAMA), er et eksempel på dette.
Lundberg beskyldes av executive vice president (svarende til generalsekretær) E. Ratcliffe Anderson jr. i American
Medical Association (AMA) for å trekke “JAMA inn i en stor politisk debatt som ikke har noe å gjøre med vitenskap eller
medisin” (1). Bakgrunnen er Lundbergs beslutning om å publisere en artikkel om collegestudenters definisjon av sex (2).
Undersøkelsen viser at 59% av studentene ikke inkluderer oralsex i sin allmenne sexdefinisjon. Å publisere en slik
artikkel ansees av AMA som en mulig støtte til president Clinton, og gav altså grunn til å avskjedige den kanskje mest
suksessrike redaktøren i JAMAs 116-årige historie.
Det er grunn til å tro at avskjedigelsen avspeiler en sterk republikansk dominans i den amerikanske legeforeningen.
Det er heller ikke utenkelig at politiske krefter som ble hardt rammet av den såkalte Sunbeam-skandalen i 1997 (3), nå
ser sitt snitt til å ta hevn. AMA solgte sin logo til en produsent av medisinsk utstyr, men måtte gjøre om handelen på
grunn av massiv kritikk. Lundbergs åpne redaksjonelle holdning, herunder publiseringen av et temanummer om alternativ
medisin 11. november 1998, har også vært lansert som mulige motiver for avskjedigelsen.
George D. Lundberg, som har vært redaktør av JAMA i 17 år, har utviklet tidsskriftet til å bli en av verdens ledende
medisinsk-vitenskapelige publikasjoner. Han har vektlagt høy vitenskapelig kvalitet, men har samtidig vært åpen for
medisinens humanistiske sider og har initiert en aktiv helsepolitisk debatt. Lundberg har vært høyt respektert nettopp
for sin personlige og redaksjonelle integritet. Han har argumentert for dyptgripende helsereformer i USA og sterkere
offentlig styring, endog i Tidsskriftets spalter (4).
Avskjedigelsen av George D. Lundberg har vakt stor internasjonal oppsikt og er blitt kraftig fordømt i de mest
anerkjente medisinske tidsskrifter (5, 6). Hendelsen er en skam for den amerikanske legeforeningen og en ulykke for den
medisinske tidsskriftverdenen.
Mens JAMA har hatt en meget positiv utvikling under Lundbergs ledelse, har AMA tapt anseelse i de senere år (7). AMA
har nedprioritert medisinsk-faglig engasjement til fordel for ren fagforeningsvirksomhet og har ikke vært i stand til å
tilpasse seg en ny helsepolitisk virkelighet i USA. Foreningen har nå oppslutning fra under 40% av amerikanske leger,
og muligheten for å rekruttere yngre medisinere, kvinner og svarte, som er underrepresentert, vil definitivt ikke bli
større etter avskjedigelsen av Lundberg.
For andre medisinske tidsskrifter kan hendelsen i JAMA representere en trussel mot troverdigheten. Det er ikke
underlig om noen vil spørre seg hva som skjer bak kulissene i andre organisasjoner. De fleste nasjonale legeforeninger
utgir vitenskapelige publikasjoner, og både foreningenes og tidsskriftenes troverdighet forutsetter full redaksjonell
frihet. Tidsskriftenes oppgave er blant annet å sikre åpenhet i organisasjonen. Dette kan til tider skape irritasjon og
forårsake politiske spenninger, men sikrer på lang sikt både foreningens demokratiske grunnprinsipper og tidsskriftets
kvalitet og autoritet.
For meg har George D. Lundberg gjennom mange år vært et faglig forbilde. At en slik høvdingskikkelse er blitt offer
for alle redaktørers skrekk, overgrep fra sine eiere, registreres med sorg og bekymring.
I stedet for å slå oss på brystet og si at noe tilsvarende aldri kan hende her, må vi uttrykke en kraftig protest
mot det som har skjedd, slå ring rundt ytringsfriheten og arbeide systematisk for å sikre at den redaksjonelle frihet
vedlikeholdes og forsvares i det daglige arbeid.
Magne Nylenna
