Tips Nettredaksjonen om brukererfaringer og spennende Internett-adresser.
Telefon 23 10 90 00, telefaks 23 10 90 40, eller e-post:
grete.strand@legeforeningen.no eller kristin.green.nicolaysen@legeforeningen.no
Senteret for Ungdom, Samliv og Seksualitet (SUSS) har Internett-sider som er flittig i bruk blant norsk ungdom.
Ifølge lege og prosjektleder Bjørn Christian Østberg er mellom 2000–3000 unge innom sidene hver uke.
Foruten å lese spørsmål og svar om kropp, prevensjon, graviditet, homofili, overgrep og sykdom, finnes en nedlastbar
informasjonsdatabase som egner seg godt til bruk i undervisning. Tilbudet om gratis råd via e-post er en populær
tjeneste, som besørges av leger og medisinstudenter.
Senteret har eksistert siden 1987, og har i regi av stat og kommune utarbeidet undervisningsmateriell, holdt kurs og
drevet nasjonale prosjekter. Senteret står også bak SUSS-telefonen som er Helsetilsynets grønne linje for ungdom.
Internett-adressen er http://hotell.nextel.no/suss/
– Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen
Spor på Internett
Alle tastetrykk på Internett blir lagret i maskinen. Man kan følge egen nettaktivitet på flere forskjellige måter. I
nettleseren Netscape finner man tilbake til sider man har besøkt ved å klikke tastene ctrl og h. Her
ligger adressene til sidene man har vært innom de siste dagene. De er loggført med tidspunktet for “visitten” og
tittelen på siden. I den hvite adresselinjen under knapperaden kan man klikke på en pil på slutten av linjen og finne
adressen fortrinnsvis til de sidene man har tastet inn adressen til. Ved å høyreklikke på knappen som heter
back finner man de siste 15 adressene man har vært innom. Det samme gjelder for valget go øverst på
menylinjen. I nettleseren Internet Explorer finnes et knappevalg som heter logg. Klikker man på den lille
pilen på knappen tilbake kommer også de siste adressene opp. Det er derfor mange muligheter for å finne
tilbake til en adresse hvis man glemmer å lage bokmerke. Det meste loggføres enten man vil eller ikke, men loggene kan
slettes.
– Grete Strand, Nettredaksjonen
Innstilling av skjerm
Innstillingen av skjermen på PC-en kan ha stor betydning for trivsel og helse på arbeidsplassen. Dersom man ønsker
seg større skrift og et bilde som er stort og godt å se på, kan man oppnå mye ved riktig innstilling. I Windows er
dette mulig ved å gå til startknappen. Klikk på innstillinger, velg deretter kontrollpanel
og finn ikonet med en skjerm på. Dobbeltklikk på skjerm og velg så innstillinger igjen. I det lille
vinduet som da kommer opp, finnes et valg som heter skrivebordsområde. Her kan man velge å stille skjermen inn
slik at bildet kommer nær og blir stort. Man får imidlertid mindre av skjermbildet opp, og må bla mer for å lese siden.
640x480 er det laveste valget. Mange maskiner vil ha problemer med å gi et klart bilde på andre innstillinger. Med en
normalt utrustet maskin kan man derimot velge 800x600 i skjerminnstilling, noe som er den mest vanlige
innstillingen.
Velger man 1024x768 eller høyere vil man ikke utnytte hele skjermen, bildet vil bli mindre, men for mange tydeligere
og mer behagelig å se på. Det er altså mulig å velge det som behager en selv, dersom maskinen har kapasitet til
det.
– Grethe Strand, Nettredaksjonen
Universitetsforlaget med gratis smakebiter
Universitetsforlaget har lagt ut 23 av tidsskriftene sine på nettet (http://www.universitetsforlaget.no/online), og i løpet av våren skal
antallet økes til 40 søkbare tidsskrifter. De fleste av disse er medisinske tidsskrifter. Frem til 31. mars er
tidsskriftene søkbare i fulltekst, helt gratis. Deretter er det kun abonnenter av papirutgaven som får tilgang til
tidsskriftene i fulltekstversjon. Ikke-abonnenter har imidlertid muligheten til å søke, lese innholdsfortegnelsen og
lese sammendrag av artiklene. De får også mulighet til å bestille enkeltartikler mot betaling. Også tidsskrifter fra
utenlandske forlag finnes opplistet i databasen.
– Vi har fulgt utviklingen på nært hold, og funnet at tiden er moden for Internett-lansering av våre produkter.
Vi tenkte en periode særlig på å utnytte CD-ROM-teknologien, men vi valgte Internett og det er vi glad for, sier Arild
Torjusen i Universitetsforlaget.
– Kristin Green Nicolaysen, Nettredaksjonen
