Sammendrag
Akhnaton er av flere historikere betegnet som verdens første individualist. Han var sønn av farao Amenhotep III og
dronning Teie, og vokste opp ved et hoff preget av stor luksus. Amenhotep III hadde arvet et imperium hvis fiender var
nedkjempet og passivisert. Han skildres som veik, i motsetning til Teie, som var foretaksom og intelligent.
Den unge tronfølgeren var en begavet, filosofisk anlagt mann med interesse for kunst. Han arvet foreldrenes skepsis
overfor presteskapet, som hadde en sterk posisjon. Da han ble farao, skapte han en ny og monoteistisk religion med en
vennlig gud, symbolisert ved solskiven, Aton. Han utnevnte seg selv til yppersteprest og ble dermed den som skulle
forrette. Således gjorde han tallrike prester arbeidsløse.
Hans gudsbilde er kanskje skapt ut fra et savn av en varm morsskikkelse, en antakelse som objektrelasjonsteorien
innen psykoanalysen ville kunne støtte.
De Akhnaton-statuene som er funnet, viser en mann som kan lide av akromegali. Hans maktesløshet i sine siste
regjeringsår kan også skyldes en utvikling av denne endokrine lidelse.
