Sammendrag
De tyske legene i Hitlers tredje rike som gjorde seg skyldig i seriemyrderier av psykiatriske pasienter, retarderte og
handikappede mennesker og som i tillegg utførte medisinske eksperimenter på fanger uten deres samtykke, blir betraktet
i en historisk sammenheng. Legenes handlinger og krenkelser av menneskets verdighet blir vurdert som en del av en
utvikling som startet for alvor med opplysningstiden. Da innledet man en glorifisering og total dyrkelse av fornuften
som det ypperste menneskelige uttrykk. Følgelig ble den moralske persepsjonsevnen alvorlig svekket fordi emosjonene, og
da fremfor alt skamfølelsen i stor grad ble undertrykt når det gjaldt å vinne vitenskapelig erkjennelse og belønninger.
Resultatet ble katastrofalt da nazistene kom til makten. Da allierte de seg med de intellektuelle ressursene som var
blitt utviklet gjennom generasjoner.
