Sammendrag
Synsforstyrrelser hos barn er ofte vanskelig å diagnostisere, og mange differensialdiagnoser må overveies.
Forstyrrelser i det fremre synsapparat (inkludert tractus opticus) har dominert i årsakstenkningen, og epidemiologiske
studier over synshemning har i liten grad satt søkelyset på cerebrale årsaker til synsforstyrrelser. Ofte er slike
årsaker sammensatte, og utredningen krever tverrfaglig tilnærming. Forsinket og avvikende synsutvikling hos spedbarn og
småbarn har stor betydning for tidlig kommunikasjon og læring. Et økende antall hjerneskadede barn som overlever, ofte
etter sterkt prematur fødsel, har sammensatte sanseforstyrrelser og kommunikasjonsvansker, og det er nødvendig med
tidlig diagnostikk for planlegging av hjelpetiltak. Artikkelen tar sikte på å skape større forståelse for
årsaksforhold, patogenese og symptomatologi innen dette området.
