Sammendrag
Det var sparsomt med dødelighetsdata under de siste 20-25 årene i Sovjetunionen. Offisiell statistikk angav at
levealderen steg etter at den annen verdenskrig var over, men fra 1990 til 1994 var det et dramatisk fall på fem år i
gjennomsnittlig levealder. Dette fallet skyldes i hovedsak en sterk økning i dødeligheten av hjerte- og karsykdommer og
i antall dødsfall pga. vold. Utviklingen settes i samband med den sosiale oppløsning som har preget store deler av
Russland i 1990-årene, og mer direkte til et ganske uhemmet og selv for russiske forhold voldsomt alkoholforbruk. Det
russiske drikkemønsteret, med intense fylleperioder, gjenspeiles i dødsstatistikken ved at det er en opphopning av
dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer samt dødsfall pga. vold på fredag til og med søndag, mens de andre
ukedagene viser lavere tall. Observasjonene i Russland taler for at intense drikkeperioder øker risikoen for plutselig
død, og når det totale alkoholforbruket er høyt, vil dette gjenspeiles i dødsstatistikken. Dødsstatistikken er et
sensitivt mål for sosiale endringer, og spesielt synes dramatiske sosiale forverringer å gi seg utslag i økt dødelighet
av hjerte- og karsykdommer.
