Sammendrag
Denne artikkelen diskuterer fenomenet håp hos alvorlig syke og døende pasienter. Uvisshet sees som en forutsetning for
håp, og frykt beskrives som håpets negative side. Det blir skissert tre bestemte typer håp man kan finne hos denne
pasientgruppen: håp på dagsbasis, håp i evighetens perspektiv og håp på et urealistisk grunnlag. I en klinisk medisinsk
kontekst er spørsmålet: Hva kan legen, gjennom sin måte å informere og kommunisere på, gjøre for å hjelpe pasienten til
å uttrykke håp, og hvordan kan legen bidra til å forsterke et håp som allerede finnes hos pasienten? Palliativ
behandling bør rette seg mot fysiske aspekter ved sykdommen så vel som mot livets psykologiske, sosiale, åndelige og
eksistensielle sider. To fundamentale spørsmål stilles nesten alltid av pasienter med en dødelig kreftsykdom - “Kommer
jeg til å dø av sykdommen?” og “Vil sykdommen gi meg mye smerter?”. Disse spørsmålene har en klar håpsdimensjon. Håpet
om lite smerter, f.eks., trenger ikke bare dreie seg om fysiske smerter, men kan også inneholde håp om å unngå
psykologisk og sosial smerte.
