Sammendrag
Strålingsulykker med personskade er sjeldne, relativt vanligst er ulykker med industrielle strålekilder. På skadestedet
må pasienten så raskt som mulig fjernes fra strålekilden. Ved innkomsti sykehus skal pasienten gjennomgå vanlig klinisk
undersøkelse, det skal tas spesifiserte blodprøver og pasienten skal undersøkes for mulig strålereaksjon og radioaktiv
forurensning. Telling av lymfocytter i blod er viktig for å diagnostisere en betydelig helkroppsdose. Mistanke om
stråleskade må aldri hindre eller forsinke viktige akuttmedisinske tiltak. Ved riktig håndtering av pasientene på
skadested og i akuttmottak løper helsepersonell liten personlig risiko. De første to døgn skal pasienten observeres i
sykehus for å avklare om det foreligger en alvorlig stråleskade eller ikke.
Sykdomsbildet vil utvikle seg dager eller uker etter eksponeringen, avhengig av totaldose, doserate og
dosefordeling. Skade på bloddannende organer og tarm er viktigst. Ofte vil dosefordelingen i kroppen være ujevn,
hendene er særlig utsatt for stråleskade ved industriulykker. Statens strålevern skal alltid varsles ved mistanke om
strålingsulykker.
