Sammendrag
Lege-pasient-forholdet er i ferd med å gjennomgå store endringar. Juridiske pasientrettar synest å vere på veg inn også
i det norske helsevesenet. Denne artikkelen kastar lys på nokre av årsakene til den aukande bruken av lovfesta rettar
som trumfkort for pasienten. Ei av fleire forklaringar er redusert tillit til legen og til at det offentlege
helsevesenet er i stand til å møte behovet for helsetenester i befolkninga. Det siste fenomenet kan sjåast på som eit
paradoks, ettersom helsetenesta aldri tidlegare har vore i stand til å gjere meir for fleire menneske. Reduksjonen i
tillit i lege-pasient-forholdet kan dels forklarast ut frå at den høgteknologiske medisinen på mange måtar gjer
lege-pasient-forholdet mindre personleg. Synet på helsetenester som vare er også med på å auke behovet for lovfesta
pasientrettar. Risikokartlegging og tidlegdiagnostikk aukar behovet for helsetenester. Meir helsetenester blir sett på
som eit gode, medan fridomen til ikkje å bli pasient aldri har vore mindre.
Det gamle, autoritære lege-pasient-forholdet er lite funksjonelt både av medisinske og etiske grunnar. Krava om meir
balanse i lege-pasient-forholdet er såleis legitime og representerer utfordringar til standen om auka vekt på dei
humanistiske sidene av medisinen og eiga evne til kommunikasjon. Ei løysing av etiske problem i medisinen ved hjelp av
lovfesta rettar kan forsterke ubalansen mellom (ressurs)sterke og -svake pasientgrupper.
